Enhver til Sitt - 歌词大全

Enhver til Sitt -Burzum Jeg følger etter hesten inn I skogen Blødende våt nedentil av eget blod Føttene føles stadig tyngre En bankende smerte I låret Buksene har blitt som gips Rundt beina der blodet har størknet Jeg faller men reiser meg igjen Sjanglende haltende stumpende fallende Min jakt når sin slutt I den våte mosen Ved månetjernets ensomme bredd Månetjernets ensomme bredd Månetjernets ensomme bredd Hvorfor måjeg prøve skjebnen igjen og igjen Hvorfor måjeg glemme smerten når såret gror Hvorfor måjeg venne meg til en ødelagt kropp Hvorfor måjeg glemme hvor jeg falt sist Hvorfor måjeg glemme hvorfor måjeg glemme Hvorfor måjeg kjenne den gamle smerten igjen og igjen og igjen En gang denne gang går det ikke åreise seg igjen Jeg forblir der I den våte mosen alene og døende Det går ikke åreise seg igjen og jeg vil det ikke heller Månen speiler seg I vannoverflaten og blinker til meg Månegudinnen kommer til meg Jeg fryser ikke mer Jeg varmes av månelyset Hvorfor måjeg prøve skjebnen igjen og igjen Hvorfor måjeg glemme smerten når såret gror Hvorfor måjeg venne meg til en ødelagt kropp Hvorfor måjeg glemme hvor jeg falt sist Hvorfor måjeg glemme hvorfor måjeg glemme Hvorfor måjeg kjenne den gamle smerten igjen igjen Igjen igjen igjen igjen igjen Jeg fryser ikke mer Jeg varmes av månelyset Jeg fryser ikke mer Jeg varmes av månelyset